~Rolf Nykmark~

av Rolf Nykmark
Barytonsangeren Olav Eriksen døde så altfor brått 23. mai i 1992. Han hadde i utgangspunktet gjenomgått en vellykket hjerteoperasjon, men døde en tid senere på grunn av sykehusinfeksjon. Han ble 65 år. Henvisning 1

Jeg vil i denne artikkel trekke fram hans liv og virke som opera/ konsertsanger og pedagog. Dessuten gir jeg leserne et innblikk i hva som finnes av opptak av romanser, lieder og opera i NRK. Henvisning 2

Det er å håpe at noen tar tak i deler av dette verdifulle materialet og gir det ut på en minne-CD i forbindelse med at sangeren i år ville ha fylt 80 år.

Jeg hadde den store glede å studere baryton repertoaret, italiensk syngestil og tysk lied med Olav Eriksen i fem år på Norges Musikkhøgskole. Sangtimene var en oase, et pustehull i en travel studietid.
Han hadde en sterk sosial teft og var et varmt menneske som behandlet kunsten, musikken og tekstene med alvor og poetisk innlevelse. Han var snill, med en profesjonell innstilling til kvalitet og hva han kunne forlange av en elev der og da, men samtidig med en mild strenghet og optimisme i undervisningen.
Jeg vil aldri glemme våre samtaler omkring musikk, opera, sangere, interpretasjon, vokalteknikk, tekster og hva som kjennetegnet hver enkelt lied, operarolle og dens karakter.

Jeg forsto ganske raskt at Olav Eriksen var en erfaren sangkunstner og pedagog med faglig tyngde og innsikt, ikke minst ved innstuderingen av Edvard Griegs vidunderlige romanser.
Senere ble det mye opera (Tryllefløyten, Figaro og Cosi fan Tutte) og Frantz Schubert lieder, blant annet mesterverket Winterreise og Robert Schumanns evig unge, geniale og friske Dichterliebe. Veien til opera gikk igjennom lieden.
Dette var noe jeg ganske tidlig ble klar over, også av andre lærere, og han snakket mye om å synge tonene, ikke produsere lyd! Søk velklangen, det vakre i frasen og la teksten flyte sammen med pusten. Han var en sanger med sterk forankring og skolering i en blanding av den italienske bel-cantostil og den ekte wienerskolen. Henvisning 3

Og videre kunne han si: Hør på Dietrich Fischer-Dieskau, Hermann Prey, Nicolai Gedda, Rita Streich, Elisabeth Schwarzkopf og de gamle mestere fra gullalderen i den vokale utøvelse. Henvisning 4

Vi næret en stor og felles beundring for Riccardo Stracciari, den eminente italienske baryton, Henvisning 5
og ikke minst Sveriges store tenor, Jussi Bjørling.
Nei, nå må jeg hjem for å høre på Jussi, for å finne tilbake sanginspirasjonen, sa han til meg, en dag vi hadde sittet i fem timer og lyttet til en gjestepedagog.

Olav Eriksen, født i Fredrikstad 10.02.1927, startet sine studier i København. Det var imidlertid Arne Dørumsgaard, komponisten og sangeren, som introduserte ham til betydelige personer i kulturlivet.
Kirsten Flagstad var den som (etter en prøvesang) ga sangeren mot og håp: Jeg har aldri rådet noen til å gå den veien, for jeg vet hvor vanskelig den er. Men jeg har tro på Dem. Flagstad ga ham de beste anbefalinger.

Det var en vidunderlig tid i København. Jeg var så heldig å få avtale med ”Sarpen” om å sende omtaler fra Det Kongelige Teaters forestillinger, og på den måten fikk jeg gratis adgang til teatret. En velstående mann ga ham penger til to sesongers studieopphold i denne vakre byen.

Senere ble det flere år med privattimer i Stockholm, mange avbrudd og mange slags jobber for å tjene til livets opphold – og til sangtimer. Han var blant annet lagerarbeider og nattevakt på byggeplasser. Egentlig skjønner jeg ikke hvordan vaktselskapet kunne bruke meg – særlig tøff var jeg jo ikke. Men jeg tenkte som så at om det skulle komme innbruddstyver, ville de bare slå meg ned om de ble overrasket. Derfor valgte jeg å synge på vaktrundene, og jo reddere jeg var, jo høyere sang jeg for at eventuelle tyver kunne gjemme seg.

I Stockholm studerte han med Andrejeva von Skilondz, Henvisning 6
også læreren til Eva Prytz, Elisabeth Söderström, Kjerstin Dellert, Arne Hendriksen og Kerstin Meyer, bare for å nevne noen.
Senere gikk reisen til Roma hvor han studerte på Conservatorio di Sancta Cecilia, verdens eldste konservatorium. Han ble tatt inn som den første av 10 studenter (blant 100 søkere) til vokalstudiet hos den kjente og beryktede Madame Maraliano Mori.
Denne Mori hadde for vane å ”syke ned studenten” for så å bygge det hele opp igjen. Meg skal de ikke få ta knekken på! sa Olav! Dette var i 1954, og han holdt ut et år. Det var vidunderlig å leve under ordnede forhold.
Ikke det at jeg hadde flust med penger, men jeg hadde nok til å spise meg mett hver dag – det var ikke alltid tilfellet i Stockholm.
Også her ble sangtimene betalt av ovennevnte velstående mann

I 1955 debuterte han i Roma som Nardo i Mozarts opera La finta Giardiniera med vellykkede kritikker. Bare se hva som sto i avisen Il Messaggero: Henvisning 7

På en unik måte, ga Olav Eriksen oss et forfriskende liv til personen Nardo i Mozarts opera. Vi kan fremdeles høre, i våre hjerter, ekkoet av en livskraftig stemme i den unge Olav Eriksen.

Mot slutten av femtitallet, ble han engasjert til operaene i Regensburg, Mainz og Wiesbaden. Dirigenten von Karajan ble grepet av hans vakre stemme og engasjerte ham til Wiener Staatsoper i 1961. (Karajan var musikksjef her fra 1956 til 1964.)

I denne perioden var han også solist i Bachs Juleoratorium i Wiens storstue, Grosser Musikvereinsaal. Dagen etter sto følgende i Kronen Zeitung/ Wien: Olav Eriksen has an admirable vocal culture and great musical intelligence.
Olav Eriksen debuterte som Escamillo i Carmen av Bizet på den Norske Opera i 1961. Deretter fulgte rollene som Valentin i Faust, Guglielmo og Don Alfonso i Cosi fan tutte av Mozart. Senere ble det både Wolfram i Tannhaüser av Wagner, Figaro i Barbereren i Sevilla av Rossini, og Germont i La Traviata av Verdi. Om Germont i La Traviata uttalte Hans Jørgen Hurum i Aftenposten: … at dette måtte være Olav Eriksen beste prestasjon så langt, på Den Norske Opera. ..med varme i stemmen og myndighet i uttrykket.

I Tyskland sang han, foruten de nevnte roller, Amfortas i Parsifal av Wagner, Marcel i La Boheme av Puccini, Rigoletto av Verdi og ikke minst Creon i Oedipus Rex av Stravinsky. I 1962 fikk han en førstepris i ved sangkonkurransen i Brüssel. Han var bosatt i denne byen fra 1963 til 1971.

Etterhvert ble det vesentlig romanser og kirkemusikk. Han medvirket ved en rekke festspill, bl.a, i Amsterdam (Holland Festival) i 1964: The meeting with the guest from high North was indeed a happy one. He has great warmth and intensity, and he possesses a large, sonorous voice. (Telegraaf). Og videre: We were from the very beginning fascinated by Olav Eriksen`s exellently trained voice and by its unusual volume. Olav Eriksen`s sonorous barytone has great beauty. He is an inspired interpreter and his singing is of high class. (Haagsche Courant)

I 1965 gikk turen til festspillene i Aten, Antiqua festivalen i Guatemala (1971) og Seattle i USA, første gang i 1971. I september 1982 ble Olav Eriksen og pianist Audun Kayser utnevnt til æresborgere av staten Washington. Dette skjedde ved åpningen av en Edvard Grieg-konsert i regi av ”Scandinavia Today” i Seattle. For sangerens del skyldtes dette medvirkninger ved tidligere konserter med Seattle Symfoniorkester og som gjest ved byens opera i rollen som Grev Almaviva i Figaros bryllup av Mozart. Det ble hele fem forestillinger og operaens 3000 plasser var besatt hver kveld! Henvisning 8

Griegprisen gikk til Olav Eriksen i 1974 for sin utbredelse av Griegs musikk. Han var i sin tid den mest benyttede sanger ved Festspillene i Bergen. Til 50 års dagen i 1977 kunne han se tilbake på 20 år med konserter i regi av Festspillene, både på Troldhaugen, i Nina og Edvards villa, senere i Troldsalen og Konsertpaleet, forløperen til Grieghallen.

Som romansesanger søker vel Olav Eriksen sin like, skriver Thoralf Norheim i Aftenposten i 1978 og fortsetter …med sin klangfulle, varme stemme og sin sikre musikk-kultur bringer han kjernen i komponistens budskap fram med medrivende virkning.

Etter en konsertturné i Tyskland og Danmark med akkompagnatøren Einar Steen- Nøkleberg høsten 1978, het det Die Bergsträsser Anzeiger, at fremførelsen av Schuberts Winterreise var gripende. Avisen skriver videre at nettopp ut av enkelhet og presis musisering fra begge kunstneres side vokste intensiteten frem. Südhessische Post sier i sin anmeldelse at det dypt følte, men usentimentale, var en av de vesentligste kvaliteter ved Olav Eriksens tolkning. Steen-Nøklebergs velpleide anslag hadde en rikdom av klangregister og nyanser, hans spill var fullendt og dannet sammen med Olav Eriksens fornemme foredrag en fullkommen helhet.

I Danmark fremførte Olav Eriksen og Steen-Nøkleberg vesentlig verker av norske komponister, fra Halfdan Kjerulf og Grieg til Egil Hovland.

Mange radiolyttere og litt eldre lesere av denne artikkel forbinder sikkert sangeren Olav Eriksens navn med religiøse sanger. Religiøse sanger er en naturlig del av mitt repertoar. Det var det jeg sang først, naturlig nok, ettersom det var det jeg lærte i mitt bardomshjem. Jeg kan ikke se noe motsetningsforhold i det at jeg synger religiøse sanger så vel som opera, romanser og musicals. Han var prestesønn med sterk forankring i den kristne tro.

Både i NRK og blant platesamlere finnes det i dag en mengde religiøse folketoner med Olav Eriksen og organisten Søren Gangfløt, en god venn fra Fredrikstad, innspilt på 45-plater. Tenoren Jostein Eriksen (ikke familie) og Olav Eriksen spilte i begynnelsen av 1960 årene inn en LP – plate med ”lesersanger”(bedehussalmer), - til ledsagelse av Ragnar Danielsens orkester med Sigvart Fotland på orgel. Henvisning 9

Da Olav Eriksen flyttet hjem til Norge etter 25 år i utlandet, fikk han et lektorat på Veitvet Musikkonservatorium og senere amanuensis stilling på Norges Musikkhøgskole. Her ble han en ettertraktet pedagog.

For Rikskonsertene reiste han rundt til Norges avkroker; han opptrådte i NRK, radio og fjernsyn, og spilte inn en del LP- plater, Henvisning 10
bl.a for Klassikerserien (Kjerulf romanser-1974), med Einar Steen-Nøkleberg; Bjørnsonsanger med Kjell Bækkelund og Ingerid Vardund (1982). Nevnes må også to herlige Griegplater fra 1978 og 1982 med pianistene Steen-Nøkleberg og Audun Kayser. Olav Eriksen hadde også et nært og mangeårig samarbeid med andre pianister som Robert Levin, Kaare Ørnung, Eva Knardahl, Sverre Jordan (også komponist), Kari Edgren Gierløff og Hanna-Marie Weydahl.

Olav Eriksen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden

Olav Eriksen i NRKs Radioarkiv
I følge utskrift fra databasen befinner det seg ganske nøyaktig 524 opptak i fra NRKs radioarkiv.

Tysk lied – En fantastisk utgave av Schubert- Winterreise med Steen-Nøkleberg fra 1978 og en like overbevisende musisk Dichterliebe av Schumann med Audun Kayser fra 1985.

Norske romanser – Her finnes det meste av Grieg for sang og klaver. Også flere konsertante utgaver av Den Bergtekne, bl.a fra Festspillene i Bergen. Videre er det sanger av Eivind Groven, Knut Nystedt, Sverre Jordan, Egil Hovland, Edvard Fliflet Bræin, Trygve Madsen, Tone Groven Holmboe, Halfdan Kjerulf, Johan Svendsen,Arne Dørumsgaard m.fl.

Franske romanser – Her finnes bl.a komplette romanser av Henri Duparc med Olav Eriksen som programleder(1979).

Opera (komplett og i utdrag) – Flere godbiter (studioproduksjoner eller direkte fra Universitetets Aula) som: Arthur Honegger/ Jeanne Dàrc på bålet(1962) dirigent: Øyvind Fjeldstad, -Claude Debussys Pelleas og Melisande(1962).Dirigent:Albert Wolff, -Ludvig Irgens Jensen/ Heimferd fra 1975. Dirigent: Øyvind Fjeldstad, - og

Light - music – Flere overraskelser med negrospirituals ”svisker”, Italienske melodier og film ”låter”, sammen med Audun Kayser. Salmer

De første opptakene er fra 8.juni 1957(sendedato 14. august 1957) og inneholder et knippe romanser av Grieg, akkompagnert av pianisten Finn Nielsen.

De siste opptakene er fra 22. mai 1991(sendedato 26.mai 1991) og inneholder tre romanser av Egil Storbekken akkompagnert av pianisten Anne Eline Riisnæs.

Opptakene har et tidsspenn på 34 år og er en reise i norsk sanghistorie og kulturhistorie. Disse sier det meste om norske komponisters engasjement i romansen som fag, og om Olav Eriksens iherdige arbeid og ikke minst forståelse av hvor viktig det var å ta vare på Griegs romanser og ballader. Samlingen gir også et sterkt og solid innsyn i norske komponister etter Grieg. Det er bare å håpe at disse kulturskatter for kommende generasjoner ikke blir slettet. Vi har flere stygge eksempler på det i NRK, ikke minst blant forfattere og deres innlesninger på tape.

Henvisning 1
Dette er sakset fra Dagbladet onsdag 20. januar 1993 under overskriften: Skarp kritikk fra fylkeslegen DØD AV FEIL behandling.Mot sin vilje og med store smerter ble den hjerte-opererte-operasangeren Olav Eriksen(65) flyttet fra Ullevål sykehus til Aker sykehus I Oslo.Denne beslutningen kostet ham livet. Fylkeslegen retter skarp kritikk mot Aker sykehus. Side 6-7 Tilbake

Henvisning 2
Informasjon gitt til Rolf Nykmark fra NRK 9.september 2002. Opplysningene er hentet fra MUSIKK base i NRK`s båndarkiv. Tilbake

Henvisning 3
Bel Canto, italiensk: vakker sang. Bet. for en sangskole/ metode som har til mål å oppnå en vakker klang og en teknisk fullkommen tonedannelse.
Denne oppsto på 1800 – tallet.men kan føres tilbake til 16- og 1700 tallet under betegnelser som ”buon canto”(Caccini I Nuove Musiche 1602).

Senere finner vi betydelige skoler i Bolognia (Pistocchi) og andre steder i Italia som taler om 8-10 års utdanning i pusteteknikk, legato, ulike forslag, triller, koloratur og improvisasjon.
Med komponister som Gluck, Bellini og Rossini tvinges sangerne til å underordne seg utskrevede kadenser og tilpassing til sterkere dramatisk opplegg.
Pedagogikken strebet – først med M.Garcia i Frankrike – etter kraftigere stemmer, og hos R. Wagner blandes b.idealet med ”Sprechgesang”(talesang).
Den såkalte tyske wienerskolen er en sangskole som utdanner elevene i en blanding av italiensk og tysk språkforming av vokalene og tilnærming til ulike komponistgrupper i Wien fra 1730-80 og senere wienerklassiske komponister som Beethoven og Schubert.

Wagner foretrakk sangere med denne skolering. Begrepet ble også utviklet av komponister som Brahms, Mahler og Schönberg.

Litt: Cappelens Musikkleksikon. 1980. OPERAN – Röster från Stockholmsoperan under 100 år. Carl- Gunnar Åhlen.Tilbake

Henvisning 4
Vår tids kjente representanter for wienerskolen (se fotnote 3) og utbredelsen av den tyske lied. Tilbake

Henvisning 5
Italiensk operasanger (baryton) 1875-1955. Tilbake

Henvisning 6
Svensk operasangerinne (sopran- 1882-1969) og sangpedagog av russisk herkomst. Utdannet ved MK i St. Petersburg hos Iretskaja Tilbake

Henvisning 7
Privat Management trykksak med oversikt over Olav Eriksens repertoar og kritikker. Tilbake

Henvisning 8
Aftenposten lørdag 2.oktober 1982. KULTUR side.5 Tilbake

Henvisning 9
Olav Eriksen – Jostein Eriksen synger ”lesersanger”.ANSGAR LP-ANS- 30-31 Stereo Tilbake

Henvisning 10
Plateinnspillinger:
Halfdan Kjerulf ROMANSER 1 med Olav Eriksen og Einar Steen-Nøkleberg. NKF 30 003 Stereo.
1974 Romanser av Edvard Grieg. Olav Eriksen og Einar Steen-Nøkleberg. LU-MI 40 10 48 . Stereo. 1977
Toner fra Troldhaugen A recital recorded in Edvard Grieg`s home Olav Eriksen og Audun Kayser. TROLD 2. 1982
Sanger, Romanser og dikt – Bjørnstjerne Bjørnson Olav Eriksen, Ingrid Vardund (dikt) og Kjell Bækkelund (klaver). PHILIPS 6327 073 Stereo. 1982 Tilbake